FRIdemokratene - Samlingsstedet for liberale mennesker

Sist endret på årsmøte 19. januar 2005.

§1. Navn

Organisasjonens navn er FRIdemokratene, forkortet FRI.

§2. Ideologisk fundament

FRIdemokratene er en organisasjon som baserer seg på liberalismen og dens sentrale elementer; retten til liv, frihet og streben etter lykke; toleranse; respekt for eiendomsretten og for det enkelte menneskes frie valg - samt en sterkt redusert statsmakt hvis eksistens rettferdiggjøres av dens funksjon som beskytter av disse rettighetene.

FRIdemokratenes ideal er et samfunn med en forutsigbar rettsstat som henter sin autoritet fra borgernes aksept, der forholdet mennesker imellom, og forholdet mellom individ og stat, er basert på frivillighet, tillit, toleranse og personlig ansvar.

For FRIdemokratene har alle mennesker en unik verdi, uavhengig av rase, kjønn eller livssyn.

FRIdemokratene vil, med basis i det ideologiske fundament, arbeide for å utbre de liberalistiske og liberale idéer i samfunnsdebatten og i samfunnet generelt. FRIdemokratene ønsker å skape oppslutning om et kapitalistisk samfunnssystem ved å aktivt være med på å sette premissene for den politiske debatten

Medlemsskap er åpent for alle som aksepterer organisasjonens ideologiske fundament og formål, og vil arbeide etter de retningslinjer organisasjonens organer trekker opp.

Stemmerett på FRIdemokratenes årsmøte forutsetter betalt kontingent til FRIdemokratenes sentralstyre.

Ovennevnte organisasjonsledd er å anse som selvstendige rettssubjekter og økonomiske enheter, der de respektive styrende organer i hvert tilfelle hefter for økonomiske disposisjoner og inngåtte avtaleforhold, inntil vedkommende årsmøte e.l. har godkjent regnskapet og fritatt styret for slikt ansvar.

Årsmøtet er FRIdemokratenes øverste myndighet. Årsmøtet skal avholdes i oktober hvert år og innkalles av sentralstyret med fire ukers varsel.

1. Godkjenne innkalling og saksliste. Årsmøtet vedtar en forretningsorden etter innstilling fra sentralstyret.
2. Velge dirigent(er), referent(er), tellekorps og protokollunderskrivere.
3. Endelig godkjenne nye fylkeslag og endelig ekskludere fylkeslag.
4. Behandle sentralstyrets årsmelding.
5. Behandle og vedta FRIdemokratenes vedtekter.
6. Drøfte aktuelle politiske spørsmål.
7. Trekke opp retningslinjer for FRIdemokratenes virksomhet og organisasjon og instruks for sentralstyrets arbeid frem til neste årsmøte.
8. Velge sentralstyre, revisor og valgkomite på tre medlemmer og to varamedlemmer.

Forslag som ønskes behandlet på ordinært årsmøte skal være sendt sentralstyret minst tre uker før årsmøtet.

Ekstraordinært årsmøte avholdes når sentralstyret eller 10% av den betalende medlemsmassen ved siste ordinære årsmøte krever det. Ekstraordinært årsmøte innkalles med minst tre ukers varsel. Ekstraordinære årsmøter kan bare behandle saker som står på innkallingen.

1. Leder
2. Nestleder
3. En, tre eller fem sentralstyremedlemmer
I tillegg til sentralstyrets årsmøtevalgte medlemmer har følgende fast møterett i sentralstyret:
- Redaktøren i Liberaleren
- Redaktøren i Ama-gi
- Lederen i Bauta Bøker
- Lederen i FRIstud

Sentralstyret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er tilstede, deriblant leder eller nestleder. Leder har dobbeltstemme ved stemmelikhet i sentralstyret. Alle medlemmer av sentralstyret forutsettes å få konkrete arbeidsoppgaver ved konstitueringen av sentralstyret. Dette er leders ansvar. Årsmøtet kan pålegge sentralstyrets medlemmer spesifikke arbeidsoppgaver.

1. Lede arbeidet i FRIdemokratene i tråd med instruks fra årsmøtet.
2. Behandle regnskap og budsjett for FRIdemokratene, herunder eventuelle ansettelser.
3. Midlertidig godkjenne fylkeslag inntil neste årsmøte.
4. Suspendere fylkeslag og inntil neste årsmøte.
5. Fastsette tidspunkt og saksliste for FRIdemokratenes årsmøter i tråd med FRIdemokratenes vedtekter.

Medlemmer av fylkeslaget er de medlemmer av FRIdemokratene som ønsker å være tilnyttet fylkeslaget. Fylkesstyret og/eller fylkesårsmøtet kan nekte å ta opp medlemmer som ikke er bosatt innenfor fylkeslagets område. Et fylkeslag kan bestå av flere fylker.

Fylkeslagene vedtar sine egne vedtekter for intern organisering, organisasjonsledd osv, samt eventuelle politiske dokumenter. Fylkeslagene er pålagt å underordne seg vedtak fattet av årsmøtet og sentralstyret. Det skal være et øverste fylkesorgan som møtes minst en gang i året, sammensatt av alle betalende FRI-demokrater tilknyttet fylkeslaget.

FRI-lag er ikke-geografisk baserte grupperinger som arbeider for mål som er i tråd med FRIdemokratenes ideologiske fundament. FRI-lagene bestemmer selv sin organisering og arbeidsmåter, og er ikke bundet av FRIdemokratenes årsmøte eller sentralstyre.

FRI-lags øvrige forhold til FRIdemokratene avgjøres av Sentralstyret og det respektive lag.

Hvert fylkeslag og FRI-lag vedtar sine egne valgprosedyrer. For hovedorganisasjonen gjelder følgende:

1. Ved valg av leder og nestleder.
2. Hvor det er flere kandidater enn verv.
3. Hvis minst en person krever det.

De kandidater som har fått flest stemmer anses som valgt. Ved stemmelikhet mellom to eller flere kandidater foretas omvalg mellom disse. Ved fortsatt stemmelikhet foretas loddtrekning. Det kan alltid føres opp like mange navn som det antall som skal velges.

1. Den er valgt som oppnår flere enn halvparten av de avgitte stemmer. Blank stemme regnes som avgitt stemme.
2. Dersom ingen kandidat i første valgomgang oppnår flere enn halvparten av de avgitte stemmer, foretas omvalg. Er det flere enn to kandidater, faller kandidaten med færrest stemmer ut i hver valgomgang, inntil én kandidat oppnår flere enn halvparten av stemmene. Dersom to eller flere kandidater oppnår det samme antall færreste stemmer i samme valgomgang, foretas loddtrekning om hvem som faller ut.
3. Dersom det etter omvalg fortsatt er stemmelikhet, avgjøres rangeringen ved loddtrekning.
4. Dersom den siste gjenværende, eller eneste, kandidat til et verv ikke oppnår flertall blant de avgitte stemmer, dvs. at det er et flertall blanke stemmer, skal det foretas omvalg med bare denne ene kandidaten, som så skal anses for å være valgt selv uten rent flertall.

Kontingenten til hovedorganisasjonen fastsettes av årsmøtet, og tilfaller i sin helhet sentralstyret. Fylkeslag og FRI-lag fastsetter sine egne kontingenter. Konti med sentralstyrets økonomiske midler skal disponeres av minst en av sentralstyrets medlemmer.

Årsmøtet nedlegger fylkeslag med rent flertall, på forslag fra sentralstyret. Mellom årsmøter kan sentralstyret suspendere fylkeslag med 2/3 flertall.

Sentralstyret ekskluderer individuelle medlemmer av FRIdemokratene med 2/3 flertall. Forslagsrett har sentralstyremedlemmer og det øverste organet i det lag den som foreslås ekskludert er medlem av.

Ved alle forslag om eksklusjon skal den/de som foreslås ekskludert gis minst 14 dagers frist til å uttale seg overfor det besluttende organ.

Landsmøtet godkjenner fylkeslag med rent flertall, på forslag fra sentralstyret. Mellom årsmøter kan Sentralstyret midlertidig godkjenne fylkeslag.

Vedtektsendringer vedtas av årsmøtet med 2/3 flertall. Forslag om vedtektsendringer må være sendt innen to uker før landsmøtet. Vedtektsendringer trer i kraft umiddelbart etter at vedtektsendringene er vedtatt.

Sentralstyret fortolker vedtektene. Årssmøtet kan overprøve sentralstyrets tolkning, men anker har ikke oppsettende virkning.

Moved Permanently